Click here to view the video on YouTube.

….i kjølvannet av en konsert på fredagskvelden der sangen over var et av innslagene.

Et av de beste stedene å leite etter stillhet er ved vann. Det er ikke så viktig om det er salt- eller ferskvann, en stor innsjø eller et tjennshøl, jeg trur stillhet trivs ved vann. Og vokser og gror sammen med drømmene i Paus’ verden… Kanskje det er enklere å føle at livet er i vater når man er ved vann? Vann har jo den velsignede egenskapen at det er i vater, eller gjør sitt beste for å bli det på en måte omtrent uansett. Full harmoni, stillhet.

De som sysler såpass med musikk at de har stemt et strengeinstrument opp mot et annet veit det. At det er stille når det stemmer. At det stemmer når det er stille. Frekvens og svingninger, bølger. Og når det ikke er bølger stemmer det. Tonene har blitt like, som vanndråper… så kan man jo lure på hvor mye stillhet det finnes i den enkelte vanndråpe…

Når man går til et sånt sted, et sånt sted der man kan tenke igjennom og legge fra seg ting, har man mange ganger med seg en del viktige saker man skulle tenkt litt på. Det rare er at er man der lenge nok er mange av dem ikke så viktige lenger. I den store sammenhengen liksom. For all del, man løser ikke alle problemer i vannkanten, men mye av det vi baler med i hverdagen er vel egentlig ikke så viktig? Men det kan jo være greit å legge det fra seg … eller legge det på is akkurat nå da, det er fremdeles vinter på vannflata….

Jeg har mange minner herfra. Skauturer, svømme- og kanoturer, fisketurer…Den korteste fisketuren jeg noensinne har vært med på foregikk her. Vi gikk opp, kameraten min hekta kroken i ei grein på første kastet og brakk stanga, så gikk vi hjem… Nostalgi.

Et klokt hue sa en gang at hjemlengsel er nostalgi i nåtid. Og det funker andre veien også, nostalgi er hjemlengsel i fortid. Og jeg tar meg i å tenke at det aller, aller verste må være å lengte hjem når man egentlig allerede er hjemme… Og sånn er det helt sikkert noen som har det, og forhåpentligvis har de et sånt sted å gå til iblant … om fisken vaker eller ikke…

Sommernatt over samme tjernet som er islagt nå, og tjernet er fra sangen, eller sangen er fra tjernet, alt etter som…..Takk for hygga på fredan Trygve

”… Jeg vil alltid lengte hjem
når jeg er langt unna…
Måstadtjenn”

Siste reis

seks hender

tre høyre

tre venstre

griper

for siste gang

veien er

ikke lang

men tung

og skulle ikke

vært gått

på lenge…

I dag
sto
jeg
i
sørveggen
og
kjente
sola
varme
i
fjeset
mens
jeg
hørte
det
i
takrenna

Click here to view the video on YouTube.

….og den er jo fin denne her, men skulle den være sånn da? Nei, den skulle ikke det. Og det er fryktelig irriterende, og nesten til å grine av (men bare nesten), når man hører en sang og kjenner den igjen og hører at noe er galt uten at man kan sette fingeren direkte på hva.

Og det har blitt kvelden for dagen, og jeg sitter ikke og ser på at ungene leker, ikke hører jeg regnet som spruter i bakken heller, fordi det som kommer ned fra himmelen på denne tiden av året er hvitt og lager ikke lyd, “det er intet i verden så stille som sne” heter det, og snøen er forholdsvis stille og tar ikke til motmæle, i hvert fall ikke så lenge det er kuldegrader, og inuittene eller eskimoene, eller hvem det nå er av dem, har hundrevis av ord for snø, visstnok fordi det ikke er så mye annet å snakke om enn snø der inuitter, eller eskimoer, eller hvem det nå er av dem, befinner seg.

Og så viser det seg at det bare er en myte. “Legend has it” heter det, på nynorsk, fordi de første som forsket på disse menneskene i isødet og språket deres telte alle ord de kunne komme over, både ubøyde og bøyde former, rette også for alt jeg vet, og begynner vi sånn her hjemme på berget av vi hundrevis av ord for snø vi også:

Nysnø, våt snø, tørr snø, kram snø, skaresnø, snøfokk og snødrev, sludd og slaps, fonner og breer, og alt er bøybart og mer eller mindre hvitt og vått og i hvertfall kaldt. Og dermed har vi noe å snakke om vi også, hele vinteren, fordi vi kan bøye snøordene på så mange måter og legge til noen ord for egen regning mens vi måker det vekk alt dette hvite og venter på vår og sol og sommer og helt har glemt at i fjor, i fjor da regna vi nesten bort hele sommeren mens myggen meska seg på bleike kropper, man blir ikke brun når det regner…

Hele poenget da, hvis det er noe, er at det bestandig er noe å sette fingeren på, såvel sommer som vinter, og på jutjub også, uten at man bestandig helt vet hva det er, og hadde jeg vært Odd Børretzen eller Erlend Loe akkurat nå kunne jeg kanskje skrevet en sang eller begynt å skrive på den neste boka, men jeg er ingen av delene, eller begge deler, og om ikke jeg setter fingeren på det vil garantert noen andre gjøre det, så jeg setter fingeren på det selv og lar den stå der og forklarer i mellomtiden hvorfor sangen over var så merkelig kjent, men annerledes:

Det demra altså, men jeg måtte google litt for å bli sikker. Og det ble jeg. Denne lille snuskelige sangen er nemlig skrevet av the Glimmer Twins (mange år før de ble the Glimmer Twins forresten), enda bedre kjent som Jagger/Richards, og hvis du ikke har skjønt det enda så skjønner du det snart.

“Legend has it”, som det fortsatt heter på nynorsk, at manager Oldham stengte de to inne på et kjøkken og mer eller mindre tvang dem til å skrive en sang. Men siden den ikke var helt i Stones’ stil havna den hos Marianne Faithfull først. Dette var i 1964, men allerede i 1965 spilte Rolling Stones inn sin egen versjon. Det var derimot no ala den konsertversjonen under her jeg kjente meg igjen i, så får heller den ihuga Stonesfansen riste på hue og blåse i barten eller skjegget eller begge deler over at det går an å være såvidt uvitende i en ellers opplyst verden. Og jeg griner ikke av den grunn.

Ha en fin Valentinsdag i morgen allesammen

Click here to view the video on YouTube.

Både maskuline og 5minine lesere forstår at det ikke trengs en embed6amen for å finne 7lte morsomheter i språket, men denne gangen m8 det litt 910dig granskning til, og saumfaring av s11ste bokmålsordboka.

Med litt 12modighet vil de fleste komme seg  igjennom denne reisen uten at den blir 13de, og uten å trenge 12k for å komme tilbake der det begynte. Hva reg11rket sier om å ta sånne snarveier vet jeg ikke, men 10l de som rister på hodet vil jeg si at her er det jo tross alt jeg som admi9strerer, og da føler meg verken r8n eller 7k over at jeg gjør som jeg vil, og eventuelt deler det opp 6jonsvis som det passer meg. Skulle noen mene at en reprimande er påkrevet kan de jo finne på en passende straf5etode.

Dette ble ikke en A4-reise, men kan heller ses på som en bitteliten 3ningstur. Her er det nemlig slutt på både his2rien og reis1!

Litt 3,14rrende, ikke sant?

Undres på hvem som bor i det lille huset med rundt glasstak?

Antageligvis ingen, det er et kaldt sted å være….men istappene ble mye morsommere opp/ned og med rødskjær;)

God helg

J3g 5å 3n 5ånn m0r50m 54k på fj35b0k4 d3r n03n h4dd3 bl4nd37 74ll 0g b0k574v3r 0v3r 3n l4v (3ll3r høy  f0r 4l7 j3g v37) 5k0, 0g 4ll1k3v3l v4r d37 l353l1g. Fj35b0ku7g4v3n v4r på 3ngl15h 53lvfølg3l1g, 0g bl3 4v5lu77e7 m3d 3n 0ppf0rdr1ng 0m å 53nd3 d3n v1d3r3 hv15 m4n f0r57o hv4 d37 f4k715k 570 d3r. D37 bl3 0g5å 0pply57 0m 47 v3dk0mm3nd3 50m kl4r73 å 7yd3 73k573n v4r 1nn3h4v3r 4v 3n g0d hj3rn3, 0g d37 v1l v1 j0 gj3rn3 kunn3 påb3r0p3 0ss d3 fl3573…

J3g 3r 1kk3 v3rd3n5 57ør573 f4n 4v fj3sb0k4 50m m4ng3 51kk3r7 4ll3r3d3 h4r f0r57å77, 1kk3 3r j3g 5å kj3mp3gl4d 1 å 53nd3 4l7 j3g 53r v1d3r3 h3ll3r. M3n når d37 k0mm3r 71l å 57j3l3 4ndr35 1d33r d3r1m07 h4r j3g 1ng3n 5krupl3r. 5ærl1g 1kk3 når m4n 4v d3n grunn k4n l3k3 53g m3d 0rd. D355u73n 3r d37 d4 gr3i7 m3d 3n n0r5k u7g4v3 0g5å, 53lv 0m 1nnh0ld37 3r 3n 5mul3 4nn3rl3d35 3nn d3n 3ng3l5k3? 0g 5å bl1r d3t j0 5p3nn3nd3 å 53 d4, 0m m4j0r17373n 4v bl0gh0gs bl0gg3r3 h4r 3n g0d hj3rn3, 3ll3r 0m d3 7r0r d37 h4r r4bl4 full573nd1g f0r v1llbå571ng3n…
D37 50m 3r 51kk3r7 3r 4t d37 5477 l4ng7 1nn3 d3nn3 g4ng3n…

Det fine med alternativer er at man alltid har et eller flere. Man går egentlig aldri tom for alternativer. Til og med de alternativene som ikke er noe alternativ er jo egentlig det. Alle løsninger inklusive den man faktisk benytter seg av er alternativer, selv om noen av dem er så dårlige at de faller på sin egen urimelighet. Men de er der som alternativer.

Hvor hadde vi vært uten alternativer? Hvis vi tenker oss en alternativ verden som er helt blottet for alternativer hadde vi ikke kommet særlig langt. ( Nå blir det vel helt feil å kalle en verden uten alternativer for en alternativ verden, men det var det beste alternativet jeg hadde…) Ingen hadde noensinne sett det som et alternativ å bytte ut steinøksa med noe skarpere, eller ingen hadde vel sett det som et alternativ å lage ei steinøks engang, det finnes jo tross alt bevere som feller trær helt naturlig….

Alternativer favner alt. Noen ganger er de så like at det ikke spiller noen rolle hvem av alternativene man velger. Som vanndråper. Vanndråper  er kanskje et dårlig eksempel forresten, de er jo like bare så lenge det er plussgrader. Går temperaturen under null har vi plutselig helt andre alternativer. Snøfnugg for eksempel, og de er jo unike, i alle fall helt til de smelter….

Andre ganger er alternativene stikk motsatt av hverandre. Et alternativ til liv er død. Så stikk motsatt av hverandre som det kan bli. Men det er slett ikke uvanlig at alternativene oppfører seg på den måten. De fleste lysbrytere for eksempel, de kan stå på, eller alternativt av. Alternativene blir da lys eller mørke, noe som også er stikk motsatt av hverandre. Helt forskjellig. Den virkelig interessante forskjellen på akkurat lys og mørke er forresten det at man kan slippe lys inn i et mørkt rom, men man kan ikke slippe mørke inn i et lyst….

Det er alternativene som får det til å gå fremover. Man kan kalle det oppfinnsomhet, kreativitet, rein skjær flaks, evnen til å se løsninger…men alt bunner i alternativene. Uten alternativer, ingen framgang. Så det er neppe dumt å kunne se alternativene. Selv om et av alternativene da er, hvis man ser mange nok av dem, at man kan bli sett på som snål…

Dette bildet er ikke mitt, det er heldigvis flere enn meg som tar bilder av solnedganger. Men jeg har fått lov til å bruke det. Her. For å spørre deg om hva du ser….Kanskje det kommer an på hva du vil se?

Ellers skal jeg ærlig innrømme at det har ikke vært mye å se til meg her inne på lenge, det har liksom vært så mye annet å holde øye med…men det retter seg nok utover høsten;)

Vi sees da

…og en liten snutt fra en gammel sambygding:

God uke ønskes dere alle