Villbåstingen

Hva er egentlig en tankevekker? Er det en som går rundt og vekker sovende tanker?    Og hva var det i utgangspunktet som fikk tanken til å sove?

Cogito ergo sum. Jeg tenker, ergo er jeg. Er det ikke også motsatt? Jeg er, altså tenker jeg? Bli det ikke litt sånn at hvis man ikke tenker…så eksisterer man bare, men man er for så vidt..ingenting? Sånn sett er de fleste stort sett et eller annet, det er ikke mange som har lagt tankegangen helt død. Selv om enkelte tanker blir lagt døde, noen legger vi døde selv, andre får ..tja…aktiv dødshjelp? Fra andre som mener at den tanken man ga uttrykk for akkurat der, den lar seg aldri realisere.

Tankedrap. Mange gode ideér har blitt drept allerede før de har fått noen som helst anledning til å utfolde seg. Det er både vel og ille antagelig, alt etter som hva tanken dreide seg om. Kan man gradere tankedrap forresten? Eller tanker i det hele tatt for den saks skyld?

Uaktsomt

Forsettlig

Overlagt

Uaktsomme tanker

Iblandt er jeg veldig glad for at de fleste man møter rundt seg ikke er tankelesere. Jeg er ganske sikker på at jeg har en drøss uaktsomme tanker om både det ene og andre, så uaktsomme at det er greit at de forblir bare tanker. Uaktsomme tanker kan til tider være direkte foraktelige, og derav lite å akte på. De sniker seg inn, det er ikke mulig å se hvor de kom fra, kanskje man i ettertid forstår hva man burde gjort for å unngå dem….

Forsettlige tanker

Tanker tenkt med vilje, altså med en intensjon om å tenke. Man går  tydeligvis rundt og tenker på at man skal tenke på noe. Slettes ikke uvanlig, mange gjør det på den måten, de ser et problem, og tenker at det problemet der, det skal vi tenke litt på. Og så gjør de som regel det. Uten sammenligning med drap for øvrig vil antageligvis også de forsettlige tankene være de tankene som blir begått i raseri og affekt. Og som har svært lett for å manifestere seg i mer eller mindre klar tale. Mange ganger dessverre, men allikevel. Det er i de tilfellene man kanskje skal være nøye med å tenke først, og snakke etterpå, eller litt lenger etterpå da, antageligvis tenker vi før vi snakker uansett. Men noen ganger går det litt vel fort…

Overlagte tanker

Rasjonelt kalkulerte og planlagte tanker. Tanker man har tenkt før, men som dukker opp igjen og igjen. Iskalde og beregnende. De begynner å bevege seg fra en tanke til en plan. Fremdeles bare tanker, men satt i system. Finpussing av detaljer, det være seg plantegningen på tilbygget, eller hvordan man skal få feriepengene til å rekke til alt man har – tenkt – , men allikevel, bare en tanke.

Det er først når det beveger seg fra tanke til handling det begynner å skje noe for andre enn oss selv. Tanken er jo som kjent fri, i alle fall så lenge man ikke deler den med andre. Men det å få en tanke til å manifestere seg i ord og gjerninger kan ta tid. Lang tid. Noen ganger er det lenger enn ei dørstokkmil….

Vi er heldige vi, de fleste av oss i vår del av verden. Vi har tid til å tenke vi, på helt andre ting enn det elementære. Som mat, vann, tak over hodet og varme. Vi kan tillate oss å tenke på hva som helst til tider. Og allikevel handler vi ikke annerledes…..